I det hundre og sekstiende året dro Alexander, sønn av Antiokos kalt Epifanes, opp og tok Ptolemais, for folket hadde mottatt ham, og dermed hersket han der.

In the hundred and sixtieth year Alexander, the son of Antiochus surnamed Epiphanes, went up and took Ptolemais: for the people had received him, by means whereof he reigned there,

Da kong Demetrius hørte dette, samlet han en svært stor hær og dro ut mot ham for å kjempe.

Now when king Demetrius heard thereof, he gathered together an exceeding great host, and went forth against him to fight.

Dessuten sendte Demetrius brev til Jonatan med vennlige ord for å vise ham ære.

Moreover Demetrius sent letters unto Jonathan with loving words, so as he magnified him.

For han sa: La oss først slutte fred med ham før han allierer seg med Alexander mot oss.

For said he, Let us first make peace with him, before he join with Alexander against us:

Ellers vil han huske alt det onde vi har gjort mot ham, og mot hans brødre og hans folk.

Else he will remember all the evils that we have done against him, and against his brethren and his people.

Derfor ga han ham myndighet til å samle en hær og sørge for våpen, slik at han kunne hjelpe ham i strid. Han befalte også at gislene i tårnet skulle overleveres til ham.

Wherefore he gave him authority to gather together an host, and to provide weapons, that he might aid him in battle: he commanded also that the hostages that were in the tower should be delivered him.

Da kom Jonatan til Jerusalem og leste brevene høyt for folket, og for dem som var i tårnet.

Then came Jonathan to Jerusalem, and read the letters in the audience of all the people, and of them that were in the tower:

De ble svært redde da de hørte at kongen hadde gitt ham myndighet til å samle en hær.

Who were sore afraid, when they heard that the king had given him authority to gather together an host.

Så overleverte de i tårnet gislene til Jonatan, og han overleverte dem til deres foreldre.

Whereupon they of the tower delivered their hostages unto Jonathan, and he delivered them unto their parents.

Da dette var gjort, bosatte Jonatan seg i Jerusalem og begynte å bygge og reparere byen.

This done, Jonathan settled himself in Jerusalem, and began to build and repair the city.

Han befalte bygningsmennene å bygge murene rundt og Sion-fjellet med kvadratiske steiner for befestning, og de gjorde det.

And he commanded the workmen to build the walls and the mount Sion and about with square stones for fortification; and they did so.

Da rømte fremmede som hadde vært i festningene som Bacchides hadde bygget.

Then the strangers, that were in the fortresses which Bacchides had built, fled away;

Slik at hver mann forlot sitt sted og dro til sitt eget land.

Insomuch as every man left his place, and went into his own country.

Bare ved Bet-Sur ble noen av dem som hadde forlatt loven og budene, værende; for det var deres tilfluktsted.

Only at Bethsura certain of those that had forsaken the law and the commandments remained still: for it was their place of refuge.

Da kong Alexander hørte om løftene Demetrius hadde sendt til Jonatan, og også ble fortalt om kampene og de edle gjerningene han og hans brødre hadde utført, samt de lidelsene de hadde utholdt,

Now when king Alexander had heard what promises Demetrius had sent unto Jonathan: when also it was told him of the battles and noble acts which he and his brethren had done, and of the pains that they had endured,

sa han: Skal vi finne en slik annen mann? Nå vil vi derfor gjøre ham til vår venn og alliert.

He said, Shall we find such another man? now therefore we will make him our friend and confederate.

På dette grunnlaget skrev han et brev og sendte det til ham med følgende ord:

Upon this he wrote a letter, and sent it unto him, according to these words, saying,

Kong Alexander sender hilsen til sin bror Jonatan.

King Alexander to his brother Jonathan sendeth greeting:

Vi har hørt om deg at du er en mann med stor makt og verdig til å være vår venn.

We have heard of thee, that thou art a man of great power, and meet to be our friend.

Derfor utnevner vi deg i dag til ditt folks øversteprest, og til å bli kalt kongens venn; (og med dette sendte han ham en purpurkappe og en gullkrone): og ber deg ta vårt parti, og opprettholde vennskapet med oss.

Wherefore now this day we ordain thee to be the high priest of thy nation, and to be called the king's friend; (and therewithal he sent him a purple robe and a crown of gold:) and require thee to take our part, and keep friendship with us.

Så i den syvende måneden i det hundre og sekstiende året, ved løvhyttefesten, tok Jonatan på seg den hellige kappen, samlet styrker og skaffet mye rustning.

So in the seventh month of the hundred and sixtieth year, at the feast of the tabernacles, Jonathan put on the holy robe, and gathered together forces, and provided much armour.

Da Demetrius hørte dette, ble han svært bekymret, og sa:

Whereof when Demetrius heard, he was very sorry, and said,

Hva har vi gjort, at Alexander har kommet oss i forkjøpet i å slutte vennskap med jødene for å styrke seg?

What have we done, that Alexander hath prevented us in making amity with the Jews to strengthen himself?

Jeg vil også skrive til dem ord for å oppmuntre dem og love dem ærestitler og gaver, slik at jeg kan få deres hjelp.

I also will write unto them words of encouragement, and promise them dignities and gifts, that I may have their aid.

Han sendte dem altså følgende: Kong Demetrius sender hilsen til jødefolket.

He sent unto them therefore to this effect: King Demetrius unto the people of the Jews sendeth greeting:

Etter som dere har holdt pakt med oss, og fortsatt i vårt vennskap uten å alliere dere med våre fiender, har vi hørt dette, og er glade.

Whereas ye have kept covenants with us, and continued in our friendship, not joining yourselves with our enemies, we have heard hereof, and are glad.

Fortsett derfor å være trofaste mot oss, og vi vil godt belønne dere for de tjenester dere gjør på våre vegne.

Wherefore now continue ye still to be faithful unto us, and we will well recompense you for the things ye do in our behalf,

Og vi vil gi dere mange privilegier, og gi dere belønninger.

And will grant you many immunities, and give you rewards.

Og nå frigjør jeg dere, og for deres skyld befrier jeg alle jøder fra skatter, fra saltavgifter og fra kroneskatter.

And now do I free you, and for your sake I release all the Jews, from tributes, and from the customs of salt, and from crown taxes,

Og fra det som jeg har krav på å motta for en tredjedel av såkornet og halvparten av frukten av trærne, fritar jeg fra nå av, så de ikke blir tatt fra Judea eller fra de tre distriktene som er lagt til fra landet Samaria og Galilea, for all tid fra nå.

And from that which appertaineth unto me to receive for the third part or the seed, and the half of the fruit of the trees, I release it from this day forth, so that they shall not be taken of the land of Judea, nor of the three governments which are added thereunto out of the country of Samaria and Galilee, from this day forth for evermore.

La Jerusalem også være hellig og fri, med grensene derav, både fra tiender og skatter.

Let Jerusalem also be holy and free, with the borders thereof, both from tenths and tributes.

Og angående tårnet i Jerusalem, gir jeg opp myndigheten over det, og gir øverstepresten retten til å sette inn hvilke menn han vil holde der.

And as for the tower which is at Jerusalem, I yield up authority over it, and give the high priest, that he may set in it such men as he shall choose to keep it.

Dessuten frigjør jeg enhver av jødene som ble ført bort som fanger fra Judeas land til hvilken som helst del av mitt rike, og jeg vil at alle mine embetsmenn skal frafalle skatten, selv av deres kveg.

Moreover I freely set at liberty every one of the Jews, that were carried captives out of the land of Judea into any part of my kingdom, and I will that all my officers remit the tributes even of their cattle.

Videre vil jeg at alle høytidene, sabbatene, nymånene og festdagene, samt de tre dagene før og de tre dagene etter høytidene, skal være immunitets- og frihetsdager for alle jødene i mitt rike.

Furthermore I will that all the feasts, and sabbaths, and new moons, and solemn days, and the three days before the feast, and the three days after the feast shall be all of immunity and freedom for all the Jews in my realm.

Også skal ingen ha myndighet til å blande seg opp i eller forstyrre noen av dem i noen sak.

Also no man shall have authority to meddle with or to molest any of them in any matter.

Jeg ønsker også at det skal registreres blant kongens styrker rundt tretti tusen menn av jødisk avstamming, til hvem betaling skal gis, slik det tilkommer alle kongens styrker.

I will further, that there be enrolled among the king's forces about thirty thousand men of the Jews, unto whom pay shall be given, as belongeth to all king's forces.

Og noen av dem skal plasseres i kongens festninger, av hvem noen også skal settes over rikets anliggender, som er ansett for troverdighet: og jeg vil at deres tilsynsmenn og styrere skal komme fra deres eget folk, og at de skal leve etter sine egne lover, slik kongen har befalt i landet Judea.

And of them some shall be placed in the king's strong holds, of whom also some shall be set over the affairs of the kingdom, which are of trust: and I will that their overseers and governors be of themselves, and that they live after their own laws, even as the king hath commanded in the land of Judea.

Og angående de tre distriktene som er lagt til Judea fra landet Samaria, la dem forenes med Judea, slik at de kan regnes som under ett, og ikke være forpliktet til å adlyde noen annen myndighet enn øversteprestens.

And concerning the three governments that are added to Judea from the country of Samaria, let them be joined with Judea, that they may be reckoned to be under one, nor bound to obey other authority than the high priest's.

Når det gjelder Ptolemais og landet som tilhører det, gir jeg det som en fri gave til helligdommen i Jerusalem for nødvendige utgifter for helligdommen.

As for Ptolemais, and the land pertaining thereto, I give it as a free gift to the sanctuary at Jerusalem for the necessary expences of the sanctuary.

Dessuten gir jeg hvert år femten tusen sekel sølv fra kongens regnskaper fra stedene som tilhører.

Moreover I give every year fifteen thousand shekels of silver out of the king's accounts from the places appertaining.

Og alle overskuddene, som embetsmennene tidligere ikke betalte inn, fra nå av skal gis til templets verk.

And all the overplus, which the officers payed not in as in former time, from henceforth shall be given toward the works of the temple.

Og ved siden av dette, de fem tusen sekel sølv, som de tok fra tempelbrukene ut av regnskapet årlig, skal også disse tingene frigis, fordi de tilhører prestene som tjener.

And beside this, the five thousand shekels of silver, which they took from the uses of the temple out of the accounts year by year, even those things shall be released, because they appertain to the priests that minister.

Og hvem det så måtte være som flykter til tempelet i Jerusalem eller befinner seg innenfor dets område, og som skylder kongen eller har andre forpliktelser, skal la dem være frie, og alt de har i mitt rike.

And whosoever they be that flee unto the temple at Jerusalem, or be within the liberties hereof, being indebted unto the king, or for any other matter, let them be at liberty, and all that they have in my realm.

Også til bygging og reparasjon av helligdommens verk skal utgiftene dekkes fra kongens regnskaper.

For the building also and repairing of the works of the sanctuary expences shall be given of the king's accounts.

Ja, og for bygging av murene i Jerusalem og forsterkningene deromkring, skal utgiftene gis fra kongens regnskaper, som også for bygging av murene i Judea.

Yea, and for the building of the walls of Jerusalem, and the fortifying thereof round about, expences shall be given out of the king's accounts, as also for the building of the walls in Judea.

Da Jonatan og folket hørte disse ordene, trodde de ikke på dem, og de tok dem ikke imot, fordi de husket det store onde han hadde gjort i Israel; for han hadde påført dem stor lidelse.

Now when Jonathan and the people heard these words, they gave no credit unto them, nor received them, because they remembered the great evil that he had done in Israel; for he had afflicted them very sore.

Men med Alexander var de godt fornøyde, fordi han var den første som forsikret dem om ekte fred, og de var allierte med ham alltid.

But with Alexander they were well pleased, because he was the first that entreated of true peace with them, and they were confederate with him always.

Da samlet kong Alexander store styrker og slo leir overfor Demetrius.

Then gathered king Alexander great forces, and camped over against Demetrius.

Og etter at de to kongene hadde møttes i strid, flyktet Demetrius' hær, men Alexander forfulgte dem og vant over dem.

And after the two kings had joined battle, Demetrius' host fled: but Alexander followed after him, and prevailed against them.

Han fortsatte å kjempe til solen gikk ned, og den dagen ble Demetrius drept.

And he continued the battle very sore until the sun went down: and that day was Demetrius slain.

Deretter sendte Alexander ambassadører til Ptolemaios, kongen av Egypt, med et budskap i denne ånd:

Afterward Alexander sent ambassadors to Ptolemee king of Egypt with a message to this effect:

Siden jeg nå har kommet tilbake til mitt rike og sitter på tronen til mine forfedre, og har fått herredømme og veltet Demetrius, og gjenopprettet vårt land;

Forasmuch as I am come again to my realm, and am set in the throne of my progenitors, and have gotten the dominion, and overthrown Demetrius, and recovered our country;

For etter at jeg hadde engasjert i kamp med ham, ble både han og hans hær beseiret av oss, slik at vi nå sitter på tronen i hans rike.

For after I had joined battle with him, both he and his host was discomfited by us, so that we sit in the throne of his kingdom:

La oss nå inngå en vennlig pakt, og gi meg nå din datter til hustru, slik at jeg kan bli din svigersønn, og jeg vil gi både deg og henne slik som din verdighet tilsier.

Now therefore let us make a league of amity together, and give me now thy daughter to wife: and I will be thy son in law, and will give both thee and her as according to thy dignity.

Da svarte Ptolemaios kongen og sa: Lykkelig er den dag da du vendte tilbake til dine forfedres land og satte deg på deres trones.

Then Ptolemee the king gave answer, saying, Happy be the day wherein thou didst return into the land of thy fathers, and satest in the throne of their kingdom.

Og nå vil jeg gjøre som du har skrevet: møt meg derfor i Ptolemais, så vi kan se hverandre; for jeg vil gifte bort min datter til deg etter ditt ønske.

And now will I do to thee, as thou hast written: meet me therefore at Ptolemais, that we may see one another; for I will marry my daughter to thee according to thy desire.

Så dro Ptolemaios ut av Egypt med sin datter Cleopatra, og de kom til Ptolemais i det hundre og sekstiandre året.

So Ptolemee went out of Egypt with his daughter Cleopatra, and they came unto Ptolemais in the hundred threescore and second year:

Da kong Alexander møtte ham der, ga han sin datter Cleopatra til ham, og feiret hennes bryllup i Ptolemais med stor prakt, slik som konge må.

Where king Alexander meeting him, he gave unto him his daughter Cleopatra, and celebrated her marriage at Ptolemais with great glory, as the manner of kings is.

Nå hadde kong Alexander skrevet til Jonatan at han skulle komme og møte ham.

Now king Alexander had written unto Jonathan, that he should come and meet him.

Som dermed reiste ærefullt til Ptolemais, hvor han møtte de to kongene og ga dem og deres venner sølv, gull og mange gaver, og fant velvilje i deres øyne.

Who thereupon went honourably to Ptolemais, where he met the two kings, and gave them and their friends silver and gold, and many presents, and found favour in their sight.

På den tiden samlet noen ondskapsfulle menn i Israel, mennesker med et dårlig liv, seg mot ham for å anklage ham; men kongen ville ikke høre dem.

At that time certain pestilent fellows of Israel, men of a wicked life, assembled themselves against him, to accuse him: but the king would not hear them.

Ja mer enn det, kongen befalte å ta av hans klær og kle ham i purpur, og de gjorde så.

Yea more than that, the king commanded to take off his garments, and clothe him in purple: and they did so.

Og han satte ham ved sin side og sa til sine fyrster: Gå med ham inn i byens midte og kunngjør at ingen skal klage på ham i noen sak, og at ingen skal forstyrre ham for noen grunn.

And he made him sit by himself, and said into his princes, Go with him into the midst of the city, and make proclamation, that no man complain against him of any matter, and that no man trouble him for any manner of cause.

Da hans anklagere så at han ble æret i henhold til proklamasjonen, og kledd i purpur, flyktet de alle bort.

Now when his accusers saw that he was honored according to the proclamation, and clothed in purple, they fled all away.

Så æret kongen ham, og skrev ham opp blant sine fremste venner, og gjorde ham til en hertug og deltaker i sitt rike.

So the king honoured him, and wrote him among his chief friends, and made him a duke, and partaker of his dominion.

Deretter vendte Jonatan tilbake til Jerusalem med fred og glede.

Afterward Jonathan returned to Jerusalem with peace and gladness.

Videre, i det hundre og sekstifemte året, kom Demetrius, sønn av Demetrius fra Kreta til sine forfedres land.

Furthermore in the; hundred threescore and fifth year came Demetrius son of Demetrius out of Crete into the land of his fathers:

Da kong Alexander hørte dette, ble han meget bedrøvet og vendte tilbake til Antiokia.

Whereof when king Alexander heard tell, he was right sorry, and returned into Antioch.

Så gjorde Demetrius Apollonius til guvernør over Celosyria sin general, som samlet en stor hær og dro til Jamnia, og sendte til Jonatan øverstepresten, og sa:

Then Demetrius made Apollonius the governor of Celosyria his general, who gathered together a great host, and camped in Jamnia, and sent unto Jonathan the high priest, saying,

Du alene hever deg mot oss, og jeg blir gjort til latter på grunn av deg, og hånet: Hvorfor hever du din kraft mot oss i fjellene?

Thou alone liftest up thyself against us, and I am laughed to scorn for thy sake, and reproached: and why dost thou vaunt thy power against us in the mountains?

Nå derfor, hvis du stoler på din egen styrke, kom ned til oss på slettemarkene, og la oss der prøve saken sammen. For med meg er byenes styrke.

Now therefore, if thou trustest in thine own strength, come down to us into the plain field, and there let us try the matter together: for with me is the power of the cities.

Spør og lær hvem jeg er, og resten som tar del i min sak, og de skal fortelle deg at din fot ikke er i stand til flukt i deres eget land.

Ask and learn who I am, and the rest that take our part, and they shall tell thee that thy foot is not able to to flight in their own land.

Derfor vil du ikke være i stand til å utholde rytterne, og en så stor makt i sletten, hvor det verken er stein eller flint, eller sted å flykte til.

Wherefore now thou shalt not be able to abide the horsemen and so great a power in the plain, where is neither stone nor flint, nor place to flee unto.

Da Jonathan hørte disse ordene fra Apollonius, ble han opprørt i sitt sinn, og valgte ti tusen menn han dro ut av Jerusalem, hvor Simon hans bror møtte ham for å hjelpe ham.

So when Jonathan heard these words of Apollonius, he was moved in his mind, and choosing ten thousand men he went out of Jerusalem, where Simon his brother met him for to help him.

Og han slo leir mot Joppe; men de i Joppe stengte ham ute av byen, fordi Apollonius hadde en garnison der.

And he pitched his tents against Joppa: but; they of Joppa shut him out of the city, because Apollonius had a garrison there.

Da beleiret Jonathan byen; hvorpå byens folk slapp ham inn av frykt, og slik vant Jonathan Joppe.

Then Jonathan laid siege unto it: whereupon they of the city let him in for fear: and so Jonathan won Joppa.

Da Apollonius hørte om dette, tok han tre tusen ryttere med en stor infanterihær og dro til Azotos som en som var på reise, og trakk dermed hæren ut i sletten, fordi han hadde et stort antall ryttere, som han stolte på.

Whereof when Apollonius heard, he took three thousand horsemen, with a great host of footmen, and went to Azotus as one that journeyed, and therewithal drew him forth into the plain. because he had a great number of horsemen, in whom he put his trust.

Da fulgte Jonathan etter ham til Azotos, hvor hærene møttes i kamp.

Then Jonathan followed after him to Azotus, where the armies joined battle.

Nå hadde Apollonius satt igjen tusen ryttere i bakhold.

Now Apollonius had left a thousand horsemen in ambush.

Og Jonathan visste at det var et bakhold bak ham; for de hadde omringet hans hær, og kastet spyd på folket fra morgen til kveld.

And Jonathan knew that there was an ambushment behind him; for they had compassed in his host, and cast darts at the people, from morning till evening.

Men folket stod stille, som Jonathan hadde beordret dem, og fiendens hester ble trette.

But the people stood still, as Jonathan had commanded them: and so the enemies' horses were tired.

Da brakte Simon fram sine styrker, og satte dem opp mot infanteriet, (for rytterne var utmattet) som ble beseiret av ham, og flyktet.

Then brought Simon forth his host, and set them against the footmen, (for the horsemen were spent) who were discomfited by him, and fled.

Rytterne, som også var strødd utover marken, flyktet til Azotos og gikk inn i Beth-Dagons avgudstempel for sikkerhet.

The horsemen also, being scattered in the field, fled to Azotus, and went into Bethdagon, their idol's temple, for safety.

Men Jonathan satte ild på Azotos og byene rundt den, og tok deres bytte; og Dagon-templet, med dem som hadde flyktet inn der, brente han med ild.

But Jonathan set fire on Azotus, and the cities round about it, and took their spoils; and the temple of Dagon, with them that were fled into it, he burned with fire.

Dermed ble nesten åtte tusen mann brent og drept med sverdet.

Thus there were burned and slain with the sword well nigh eight thousand men.

Og derfra flyttet Jonathan hæren sin og slo leir mot Ascalon, hvor byens menn kom ut og møtte ham med stor prakt.

And from thence Jonathan removed his host, and camped against Ascalon, where the men of the city came forth, and met him with great pomp.

Deretter vendte Jonathan og hæren hans tilbake til Jerusalem, etter å ha tatt mange bytter.

After this returned Jonathan and his host unto Jerusalem, having any spoils.

Da kong Alexander hørte om dette, hedret han Jonathan enda mer.

Now when king ALexander heard these things, he honoured Jonathan yet more.

Og sendte ham et belte av gull, som man skikker til å gi til dem av kongens slekt: han ga ham også Ekron med grensene derav i eie.

And sent him a buckle of gold, as the use is to be given to such as are of the king's blood: he gave him also Accaron with the borders thereof in possession.